Hvorfor resirkulering av utrangerte kjøretøy er viktig – og hvorfor færre vrakes

Å resirkulere utrangerte kjøretøy er en av de mest effektive snarveiene vi har til lavere klimafotavtrykk og mindre uttak av jomfruelige råvarer. I én bil ligger det hundrevis av kilo stål, aluminium, kobber, plast og gummi – materialer som, riktig håndtert, kan gå rett tilbake i produksjonssyklusen. Norske aktører leverer allerede svært høye gjenvinningsandeler: I 2024 ble 98,0 % av bilens masse gjenvunnet (inkl. energiutnyttelse), hvorav 88,0 % var materialgjenvinning/ombruk. Det tilsvarte bl.a. ca. 103 900 tonn metaller som gikk tilbake til sirkulærøkonomien.

Slik har vrakingen utviklet seg siden 2018

Nedenfor er utviklingen i person- og varebiler vraket mot pant (SSB Statistikkbank tabell 05522, oppsummert i SSBs “Bilparken”). Tallene viser et tydelig fall etter toppåret 2019:

Fra 2019 til 2024 falt antall vrakede person- og varebiler med om lag 31 %.

Hva står bak nedgangen?

Forskningen og forvaltningsdata peker på flere, samtidige årsaker:

  • Enklere avregistrering og endret avgiftssystem: Omleggingen fra årsavgift til trafikkforsikringsavgift (2018) og digitalisert avregistrering (fra 2022) har gjort det mer attraktivt å avregistrere midlertidig i stedet for å vrake bilen. Gapet mellom avregistreringer og vraking økte markant 2019–2022.
  • Økt eksport av brukte biler: Refusjonsordningen for engangsavgift ved eksport (innført 2014) og sterk etterspørsel i bl.a. Øst-Europa (særlig Ukraina, Polen, Serbia) har gjort eksport mer lønnsomt. Eksportkurvene skjøt fart etter 2021. Den svake norske kronen har også bidratt til at norske kjøretøy er attraktive i utlandet.
  • Flere biler godkjennes på periodisk kontroll: Andelen ikke-godkjente EU-kontroller har falt/holdt seg lavere, og flere reparerer feil for å forlenge levetiden fremfor å vrake.
  • Eldre bilpark – men høyere bruktverdi: Etter pandemien har brukte biler i mange segmenter holdt høy verdi, og flere velger å beholde bilen lenger. (Utviklingen underbygges i analysen av kontrolltall/vrakalder.)
  • Vrakpantnivået: Grunnsatsen er 3 000 kr (økt fra 2 500 i 2018). Den reelle kjøpekraften av beløpet har svekket seg med prisveksten, slik at pant ikke alltid tipper regnestykket i favør vraking for grense-tilfeller.

 

Kort sagt: Når alternativene til vraking blir enklere og mer lønnsomme (avregistrering, salg/eksport, reparasjon), faller vrakratene – selv om miljønytten av korrekt vraking er stor.

Hellik-Teigen Hokksund

Bilgjenvinning AS: Nøkkelrolle for materialstrømmer inn i nye kjøretøy

Bilgjenvinning AS samler et landsdekkende nettverk av godkjente bilmottak og legger til rette for trygt mottak, miljøsanering, demontering, samt salg av brukte bildeler. Selskapet fungerer som et bindeledd som sikrer at bilvrak raskt blir gjort om til ombrukbare deler og rene materialfraksjoner (jern/stål, aluminium, kobber, plast m.m.) som går videre til norske og internasjonale fragmenteringsverk og metallverk – altså tilbake i produksjonskjeden, deriblant for produsenter i bilindustrien.

I praksis betyr dette at Bilgjenvinning AS, sammen med Autoreturnettverket, bidrar til å opprettholde stabil tilgang på resirkulerte råvarer som bilprodusenter etterspør (spesielt stål og aluminium). Høy gjenvinningsgrad år etter år dokumenterer at materialene faktisk finner veien tilbake til nye produkter – inkludert nye biler.

Hvorfor dette betyr noe – også når færre vrakes

  • Klimakutt og energisparing: Resirkulert metall krever langt mindre energi enn jomfruelig utvinning. I 2024 alene innebar gjenvunnet jern/stål fra norske vrak en betydelig CO₂-reduksjon (Autoretur anslår 95 700 tonn CO₂ spart).
  • Forsyningssikkerhet: Når råvareprisene svinger og geopolitiske forhold strammer til, gir innsamlet skrap en innenlandsk råvarebuffer for industri og bilprodusenters leverandørkjeder.
  • Sikker håndtering av farlig avfall: Kjølevæsker, oljer, batterier og airbags må miljøsaneres – profesjonelle mottak hindrer utslipp og sørger for forsvarlig videre behandling.
  • Ombruk først: Brukte bildeler med dokumentert opprinnelse reduserer behovet for nyproduksjon og senker reparasjonskostnader.

 

Hva skal til for å få vrakingen opp på et bærekraftig nivå?

  1. Tydelig og forutsigbar vrakpant (realverdi som monner),
  2. Kontroll med eksport slik at ikke reparerbare biler ikke “lekkes” ut av systemet,
  3. Videre profesjonalisering og synliggjøring av ombruksdeler, og
  4. Lav terskel for innlevering (logistikk/henting) der avstander er store.

Analysene tyder på at slike grep treffer de viktigste driverne bak fallet i vraking, uten å hemme de positive sidene ved ombruk og reparasjon.

Kilder

  • Statistisk sentralbyrå (SSB): “Bilparken” – tabell “Vrakpantordningen for person- og varebiler” (tall 2006–2024).
  • Oslo Economics (2024): Utvikling i vraking av kjøretøy i Norge – årsaker til nedgangen (avregistrering, eksport, EU-kontroll, m.m.).
  • Bilgjenvinning AS: Nettsted om nettverk, prosess og vrakpantinformasjon.
  • Autoretur/Bilgjenvinning: Notis om gjenvinningsgrad 2024 og materialstrømmer.